|
Uflaks sa Tor... Ren og skjær uflaks! Hjernen jobbet overtid... "uflaks?" Det måtte da finnes ett bedre ord? Ett ord med litt mer klem og fynde? Ett ord som presenterte følelsen av urettferdighet, avmakt, frustrasjon og sorg på en langt bedre måte enn ett enkelt "uflaks"
Men det var bare å innse det. Sorgen hadde sin beskrivelse... tårer, smerte, lengsel og ett par solide faen, faen, faen pent og pyntelig iblandet på akkurat de riktige stedene.
...men for sykdom, sykdomsforløp og utfall så finnes bare 'uflaks'
Så hva skjedde egentlig? Vel, det rakk vi egentlig ikke helt å registrere. Det begynte rett og slett bare med en vag følelse av at noe ikke var helt riktig. Små øyeblikk der jeg skulte bort mot katta med en helt ny bekymringsrynke i pannen. Hun lekte, hadde ikke gått noe ned i vekt, var klar i øynene og virket utad som en kjernesunn kattunge på rundt året. Men det var likevel noe... ett eller annet som skurret...
To dager senere var øynene blitt litt smalere, hun virket varm og utilpass. Tor tok henne inn på klinikken. La henne på væskebehandling og antibiotika, og så startet prøvetakningen. Først 3!!! FIV (katteaids) tester. Resulat: Positiv Nok en bekymringsrynke vokste frem... Men siden jeg for lengst har lært meg til å ha en sunn skepsis til hele den millionindustrien som omgir kjæledyrene våre, så raknet rynken relativt fort. FIV??? Bree??? "No way! Ikke tale om! Sorry, kjøper ikke den gitt!" Og bare sånn for å ha sagt det: Tre uker senere kom faktisk lab resultatet fra England som bekreftet det jeg allerede visste... Bree hadde ikke FIV!
Men da FIV/FELV og til dels også FIP resultatet forelå så hadde vi allerede mistet Bree. To runder med antibiotika og væskedrypp hadde ikke hatt noe effekt. Bree ble gul i slimhinnene, blodprosent og blodsukker var blitt fremmedord for den lille kroppen hennes og lørdag 8 august sovnet hun stille inn på Myrbø Dyreklinikk. Og savnet etter henne er sårt og vondt...
Når jeg i skrivende stund tar meg en slurk av melkeglasset så er det med ett forferdelig vemod at jeg setter det tilbake på bordet. For fire uker siden ville Bree sneket seg opp på stolen min, satt den ene poten på skrivebordet og den andre rett ned i melkeglasset mitt med en uskyldig mine som liksom bare oste 'oj der tråkka jeg i glasset ditt igjen gitt...' Og jeg ville løftet henne inntil meg og for tusende gang påpekt at vi hadde hatt melkeglassdiskusjonen minst tusen ganger før og at det etterhvert var på tide at hun begynte å høre på det jeg sa.
Hvor mye ville jeg ikke gitt for å ha den diskusjonen bare én eneste gang til?
Så uflaks satt under lupen betyr altså: FIP! Feline Infectious Peritonitis... Sykdommen som rammer 1 av 5000 i ett vanlig kattehold og rundt 5 % av kattene i ett oppdrett... ( http://www.peteducation.com/article.cfm?c=1+2134&aid=212 ) |
