Billy fortsatt til salgs!

Tidligere i uken, nærmere bestemt på onsdag kom Billy tilbake etter en snar visitt i sitt nye hjem.

Det viste seg nemlig at Billys nye matmor var så allergisk at det rett og slett ikke ville være forsvarlig

å beholde ham.

Sarah innhalerer begge kattene i pur glede over å ha Billy tilbake

Synd å si det, men jeg frydet meg bittelitt... egentlig mer enn bare litt... faktisk ganske mye når det kom til

ett stykke (unnskyld for min menneskelighet) Ikke fordi hun har allergi og må bruke resten av livet til å gå spissrotgang mellom byens gatekatter, men fordi jeg fikk ytterlig noen dager med min elskede Billy.

For Billy har en helt spesiell plass i hjertet mitt.... Han er en katt jeg kunne komme til å elske nesten ihjel hvis jeg ble gitt muligheten, jeg kunne oppdratt ham til å bli en geriljakatt av de sjeldne, og sammen skulle vi gjort rent bord på så og si alle katteutstillinger. Ja faktisk så er det ikke utenkelig at vi hadde gjort det så sylskarpt at vi ikke bare hadde tatt hjem prisen for beste Rag, men også for beste Perser, beste Maine Coon, beste Bengal osv.

Og grensene for hvor langt Billy og jeg kunne godt sammen flyttes for hver dag.

Naturligvis under forutsetning av at vi skulle beholde ham.

Og det er akkurat dette som er så pyton med å ha ett oppdrett, men som man ikke hører så veldig mye om.

Den kjærligheten som oppstår for individene, og svært ofte for galt individ.

For joda, vi skal beholde Bree, Billys søster, og med tiden så vet jeg at jeg vil føle akkurat like mye for henne. Den dagen vil komme at jeg synes hun er den vakreste blå Ragdollen i universet. Men det er ikke slik nå, og når jeg ser de to knøttene som løper side om side over gulvet -tilsynelatende helt like- så er det Billy som fullt ut bringer frem sødmefylte, klisne kjærlighetsroman replikker.

Billy omfavner lillesøster

Vasker henne litt for gammelt vennskaps skyld

Og så ser jeg tilbake i ett øyeblikk selvinnsikt, tenker på alle de kattene som har gått inn og ut her i løpet av det siste året... og så spør jeg meg selv: Hvilke katter av kategorien hankjønn var det du ikke hadde lyst til å beholde?

Max? Joda... kunne beholdt ham.

Todd? Jepp, beholdt ham!

Loke? Yes, hadde veldig sansen for ham

Toby? Åh min elskede Toby. Går ikke en dag uten at jeg savner livskiten av ham.

Titus? Mhhm.... Ham også!

Todd! Fantastisk elskelige Todd... Veldig spesiell plass i hjertet mitt gitt...

Jeg liker med andre ord hankatter. Kanskje fordi de i langt større grad enn hunkattene faktisk står for en støyt?

Men med det sagt så savner jeg en del av hunkattene også. Kanskje i første rekke Dotti som fikk ett nytt liv, en ny sjanse, ett nytt navn i en ny by... Simone Von Trengereid. Gullet mitt:-) Å som jeg savner å ha deg tråkkende over tastaturet i de tidlige morgetimer.

Simone eies nå av Kari:-)... eller omvendt. Veldig spesiell plass i hjertet mitt  hun også altså...

Men nå skal jeg ikke liste opp alle de kattene som jeg opp gjennom årene har følt noe ekstra for.

Faktum er at man knytter seg mer til enkelte dyr, men det betyr ikke at man dør den dagen de drar.

For jeg er innforstått med at Billy bare blir her i en begrenset periode, og at det i løpet av den perioden blir opp til meg å finne ett hjem som helt fritt for allergikere er villig til å ta vare på denne lille uslepne diamanten. Som ikke nødvendigvis er nødt til gjennomføre alle mine planer om å oppdra ham til geriljakatt, men som i alle fall er villig til å godta at han er litt semi-gerilja allerede.

Hvis du mener at du har det som skal til for å elske min lille skatt til evigheten og forbi, så ta kontakt på tlf:

55191018, 918 40 891 eller på epost: kontaktoss@ragdolls.no