Etter ett par uker jeg med jevne mellomrom vil beskrive som de verste ukene i mitt liv -uten at de egentlig var det- så måtte jeg i helgen ta en sur avgjørelse om å ikke la Athena flytte til nytt hjem som planlagt.

For Athena, som i utgangspunktet var en katt som ikke bet, som ikke klorte og som ikke på noen som helst måte kunne kalles mannevond, gjennomgikk en aldri så liten personlighetsendring etter steriliseringen og hun kan i dag best beskrives som... som... vel, la oss bare kalle henne tyrann i mangel av ett ord som fullt ut sier noe om hvor lite festlig denne katten egentlig er.

Og når du sitter med en katt som Athena i fanget -billedlig talt selvfølgelig siden bare tanken på å ha Athena på fanget er ganske latterlig- så er det lett å føle at man kjemper for kattens liv med bind for øynene.

Det er så mange ukjente faktorer, så mange x'er og y'er at mattelærer'n min fra ungdomsskolen ville heist flagget på halv stang i pur sorg over at ligningen ikke kan gå opp og på hel stang for mine endeløse forsøk på å løse den likevel...

Og bare for å ha sagt det: Jeg har ingen tro på at steriliseringen i seg selv hadde noe med saken å gjøre.

Folk -og med folk så mener jeg ikke alle de merkelige individene som popper frem og i anonymitetens navn gir helt bisarre svar på Statistisk Sentralbyrås forunderlige spørsmål om nordmenns ønske om å beholde Nrk lisensen- har sterilisert kattene sine i en årrekke fordi de etterhvert har innsett at katten har både evne og mulighet til å kvadruplisere seg til 12000 nye katter i en 10 års periode. 

Og jeg har faktisk ennå til gode å høre virkelige mennesker si: "Jeg skulle ønske jeg ikke hadde gjort det."

Myter finnes det derimot i hopetall og jeg har ikke tall på hvor mange historier jeg har hørt som starter med:

"Min kusines tante hadde en gang en katt..."

En katt som etter sigende ble fullstendig gal etter kastreringen og endte opp med å plyndre fire av forsvarets våpenarsenal... To dager senere skjøt og drepte den en bitteliten bygd i utkanten av Norge ."

Jeg skal naturligvis ikke være den som sier at det ikke skjedde. Jeg har i løpet av de siste årene fått en lang rekke eposter som i levende bilder viser både ekorn i supermanndrakt og camo katter som i alle fall til en viss grad kan understøtte teorien om at slik faktisk har forekommet.

Men med unntak av disse mytebaserte geriljakattene så går sterilisering og kastrering helt knirkefritt,

og selv om adferdsendring faktisk kan forekomme så er den vanligvis til det bedre.

Og så er jeg fremme ved det punktet der jeg klasker hodet inn i hånden og nok en gang innser at jeg er havnet langt utenfor opprinnelig tema. Jeg sverger... Det er ikke med vilje og jeg har absolutt ingen idé om hvordan det skjer...

Som jeg sa for en avhandling siden så tror jeg neppe at Athenas sterilisering hadde noe direkte tilknytning til adferdsendringen å gjøre. Og jeg tror strengt tatt heller ikke at stress i forbindelse med fødsel, småbarnsstell og flyttingen hit har vært den utløsende faktoren.

Personlig så lener jeg meg mer og mer mot teorien at hun alltid har vært en katt som har hatt sine meningers mot, men at hun undertrykket dem inntil hun hadde funnet ut hvor hun hadde meg.

Og når hun så hadde meg stemplet som akkurat like ufarlig som jeg i utgangspunktet hadde gitt uttrykk for, ja så bestemte hun seg for å velte regimet mitt og ta over kontrollen som best hun kunne.

Men dette er rene gjetninger...

Det er spekulasjoner basert på en hel haug med ting som jeg egentlig ikke vet noe om.

Og før jeg med hånden på hjertet kan si at Athena virkelig er så ustabil som hun har gitt inntrykk av at hun er, så må hun "testes" i ett hjem uten alle de forstyrrende elementene som finnes her i huset. Dvs. hunder, andre katter, kaniner og endeløse dager på ett altfor lite kjøkken.

Men så er spørsmålet... Hvor finner jeg ett hjem som i det hele tatt vil vurdere Athena som noe annet enn et avlivningsprosjekt? Hvem er villig og hvem har muligheten til å gi slike som henne en ny sjanse?

De fleste som har interesse for "prosjekt" katter har allerede 24 katter som på daglig basis prøver å spise både hverandre og matmor eller far.

Ordet "mannevond" brukt i en katteannonse er nesten like forlokkende som å spise skiver med muggflekker eller leverpostei med egen fauna...

Men jeg velger å prøve.

Først og fremst fordi jeg har en generell motvilje mot å avlive friske dyr og for det andre fordi hun ennå ikke har fått en rettferdig sjanse.

Så hvis du eller noen du kjenner (men ikke liker særlig godt) har mulighet til å tilby ett midlertidig hjem preget av omsorg og forståelse for de påkjenningene hun har gått igjennom, så strekk ut en hjelpende hånd i Athenas retning.

(Og her skal jeg spare meg for klisjébruk som: Fordi hun fortjener det...)

Og selv om jeg føler en trang til å henge meg selv for disse ordene, så må jeg likevel nevne at: Folk med hunder, mange katter eller små barn ikke er aktuelle... Og at erfaring med katter er en nødvendighet...

Jeg stiller alt jeg måtte ha av erfaring til disposisjon og vil naturligvis ta henne tilbake med det samme det blir ytret ønske om det.

Christel

kontaktoss@ragdolls.no / Tlf: 918 40 891