Innsjø...

I disse dager, der det i god gammel bergensk juletradisjon har

regnet i 40 dager, 40 netter og de aller fleste bergensere med en viss overlevelsesvilje

er begynt byggingen av Noas ark vurderer vi nå innkjøp av båt.

Ikke fordi vi planlegger å emigrere til ett land der tørre sko og solskinn ikke bare er et sagn

man diskuterer rundt bålet man aldri fikk fyr på.

Faktum er at vi trenger båt for å runde hushjørnet.

Det som først bare var en liten pytt, og som siden ble en dam, ekspanderte fra kulp til innsjø

en eller annen gang i løpet av nattetimene. Og jeg så for første gang nytteverdien i de vadestøvlene

jeg en gang fikk, men som jeg umiddelbart bestemte meg for å bytte i en langt mer brukervennlig joggedrakt.

I ett anfall av galgenhumor lurte jeg på om det lot seg gjøre å fange fisk fra døråpningen...

Vurderte dette som en absolutt mulighet, men bestemte meg for at dersom det finnes

dypvannsfisk uti der så vil jeg helst ikke ha dette bekreftet...

Det var sikkert ikke noe sjakktrekk å hente frem Haisommer fra Vhs samlingen i forrige uke.

Greit nok var den litt flisete i kantene, fargene var saga blott og i nærbilde så haien ut som pappmasje masken

jeg laget med ungene for et par år siden,

men like fullt hadde jeg gnagd neglene ned til albuen i løpet av første halvtimen.

Naturligvis vet jeg at denne innsjøen må tømmes.

Noe som betyr at jeg i løpet av dagen må ut å renske grøften for høstløv,

Marcos leker, bortblåste paraplyer og andre ting som er med på å demme opp elendigheten.

Ikke utenkelig at jeg finner igjen tidligere klesvask som jeg i ett optimistisk øyeblikk

hengte ut i den tro at den ville rekke å tørke mellom regnbyene...

Ellers har Knøttet løpetid. Noe som i seg selv kan være en plage,

og som ikke blir noe bedre av at vi har en hannhund i huset...

Turgåing er uaktuelt... Tar jeg Knøttet med så insisterer Marco på å gå med nesen tredd innunder henne,

noe som fører til at det hele ser ut som en litt underlig trillebår formasjon

og genuin interesse fra oppriktig overraskede naboer.

Prøver jeg å ta med Marco uten Knøttet insisterer han på å gå baklengs,

med det resultat at vi ikke kommer særlig mye lengre enn ut til innsjøen...

Knøttet på tur, Marco hjemme er den absolutt verste kombinasjonen.

Dette medfører en langtrukken uling fra den forsmådde elsker som sitter igjen foran en lukket ytterdør...

En uling som varer relativt lenge... Faktisk helt til vi kommer inn igjen.

Han tar ingen smålige hensyn til at øvrige familie på dette tidspunkt har hentet frem hørselvern

og i mangel på andre gode ideer også hagle...

Jeg kan tildels forstå dem... Selvmord er en logisk handling i sånne situasjoner.

En annen ting jeg sliter litt med er denne tøddelen over bokstaven e...

Til tross for, eller kanskje fordi den har fungert knirkefritt i en årrekke,

er den nå sporløst forsvunnet... mye i likhet med ulltrøyen fra forrige klesvask.

Naturligvis skulle det være greit å feilsøke seg frem til dette via Google,

men det krever at man kjenner tøddels egentlige navn.

Etter to timers iherdig søk kom jeg frem til at dette var en tast med mange navn.

acute, grave, grave accent, left quote, open quote, push eller muligens forward accent.

Nytt Google søk: Forward accent virker ikke...

Det gjorde ikke søket heller, for alt jeg fikk var en lang avhandling

om at sympatien for kurderne ikke virket særlig ekte...

Nytt søk... Denne gangen droppet jeg Forward og prøvde meg på "accent virker ikke".

I følge søkeresultatene skyldes feilen fuktighet i fordelerlokket.

Enten kunne man spraye med verktøy på boks og så tørke av med papir eller alternativt bytte topplokket.

Litt oppgitt, men ikke helt villig til å se slaget som tapt prøvde jeg å skrive "alt gr + grave accent + e"

En kombinasjon som på ett velfungerende tastatur skal kunne frembringe denne tøddelen.

Fant lang og vitenskapelig artikkel om hvordan windows drivere noen gang ikke virker etter planen,

og at tegnet jeg egentlig var på jakt etter heter acute accent.

Pløyde meg gjennom ytterligere fem artikler om emnet før jeg ga opp.

Bestemte meg for at det går an å leve ett fullverdig liv uten tøddel over e'en og gikk for å drenere innsjøen...

Naturligvis ble det bare med tanken...

Fortsatt bekymret for forekomsten av hai konkluderte jeg med at grøftegraving

egentlig er mannfolk arbeid og derfor med fordel kan overlates til Johnny.

Det er riktignok mørkt før han kommer hjem...

Noe som vil gjøre det desto mer spennende når jeg står i døråpningen og spiller av soundtracket fra haisommer...

Er jeg heldig har de inkludert denne dudududu lyden som signaliserer at haien snart er klar til å spise første offer...

Ellers går juleforberedelsene sin skjeive gang.

Pepperkakehuset er en ide som bare venter på å settes ut i live og mandelflarnene,

eller i alle fall boksen de skal ligge i, er klargjort.

Adventsstaken ligger fortsatt på loftet og vil sikkert bli hentet ned sammen med resten av julepynten...

Når den tid kommer at jeg finner det for godt å pynte altså...

Vanligvis er jeg ikke noe tilhenger av å ha julenisser i vindusposten fra 1. desember.

Nisser og fjorårsinnkjøpet "grønn rudolf" kommer derfor ikke på plass før

Lille Julaften som nå bare er rundt 19 dager unna...

Utrolig hvor fort tiden flyr når man bruker tiden til å spa opp grøften rundt huset.