Nala

Jeg tok ett oppgjør med meg selv i natt. Med fortid, nåtid og fremtid...

Det er nemlig ingenting som sier selvransakelse, tårer, tenners gnissel og våkenetter på samme måte som en syk katt.

Den uendelige strømmen av tårer som renner nedover kinn, hake

og ender sine dager i en våt pøl på brystkassen lar seg bortforklare. Løk er en fin unnskyldning.

Men hvis du hikster høylydt klokken tre om natten så bør løgnene være litt mer gjennomtenkt.

Og det er stort sett da de virkelig hjerteskjærende hulkene trenger seg frem.

Alt blir verre nattestid.

Eller så kan du være ærlig.

Fortelle at du synes det er noe dritt når katten blir syk.

Noen vil forstå, nikke medfølende mens de graver dypt i lommen for å hente frem en gammel papirserviett

som har lagt i lommen siden 17 mai.

Den er laget av flatvalset gran og har et par ketchup flekker i kanten...

Men til tross for manglende evne til å suge opp tårer, så har den unike egenskaper som trøst.

Andre igjen vil ikke kunne forstå det.

De står litt på avstand, ser på hverandre mens de lurer på om galskap ligger i familien

eller om dette bare er en miljøskade... pels på hjernen kanskje?

Det er jo bare en katt.

Ingen stive papirtørkler derigården nei.

Men for meg er ikke Nala bare en katt.

Hun er den som har vært der i ti år, og som jeg i optimistiske øyeblikk har trodd skulle være her i ti år til...

Kanskje tyve hvis fru Fortuna, Kong Neptun og et par tre guder fra gresk mytologi stod oss bi.

Hun er en del av hverdagen.

Riktignok serverer hun ikke frokost på sengen eller tilbyr å hjelpe med klesvasken.

Men hun er der... litt forsiktig i bakgrunnen, smilende, blid, alltid tilfreds.

Bare en katt? Fnyser ned i stiv serviett.

Hun er unik...

Størkner i ett minne.

Nala som kom bærende på en kattunge.

Naboens kattunge.

Sikkert høyt elsket, dypt savnet og meget fornærmet.

Denne kom hun drassende på, slepte den hjem med ett tilfreds uttrykk i øynene og godlyder sivende ut av munnviken.

"Se hva jeg fant og adopterte eller apporterte" Katter med munnen full av kattunge kan være litt vanskelig å forstå.

Jeg protesterte, kattungen som sikkert var godt fornøyd med hjemmet den allerede hadde protesterte

og Nala trakk seg tilbake med såret stolthet.

Minnet ruller tilbake til underbevisstheten.

Arkiveres under "lett tilgjengelig".

En påminnelse om hvilken fantastisk katt hun er.

Det var en tung natt og timer så lange som år krøp forbi i en trist gå-sakte aksjon.

Øynene gled igjen rundt 04.00, men ble flerret opp igjen rundt 04.03...

Hjertet slo floke, tok overbalanse og landet rett ved siden av magesekken.

En akutt munntørrhet satt en effektiv stopper for høylydt skrik. Drepte det og erstattet det med ett stille "neiiii."

Kanskje mer sagt i mitt eget hode enn ut i luften.

Melding... det kom en melding...

Hvem andre enn veterinær er det som sender melding klokken fire om natten?

Armene hang slapt ned langs siden

og bena stod fast i en seig grøt man vanligvis finner i drømmer av det vemmelige slaget.

Hvem andre enn veterinær kan det være?

Hvem andre enn veterinær kan det være?

Hvem andre enn veterinær kan det være?

Jeg mente at hvis jeg bare messet det frem mange nok ganger så ville jeg sikkert komme på noe glupt.

Slå meg til ro med at det bare var en overivrig telefonselger med en Iq rett under null.

Så kunne jeg på nytt la øynene gli igjen og flyte tilbake til vakre drømmer om grønt gress og en evig ung Nala.

Naturligvis uten å ha lest meldingen.

Har ikke bruk for leksikon, fire årganger av "Skjulte mysterier i tretoppene."

eller medlemskap i nattlig telefonvekkingstjeneste.

58 messende forsøk senere forstod jeg at dette ikke var en av de tingene som forsvinner av seg selv.

Vrengte opp telefonen, og fant en melding fra Talkmore som "bare" ville opplyse om at det nå står 4 kroner og 3 øre

igjen på guttungens kontantkort.

"Skynd deg å fylle på før du når 0"

Joda, klart det...

Vel anvente penger det... lurte på om sponsing av hjertekollaps var fradragsberettiget.

Jeg knøt telefonen sammen og motstod så vidt trangen til å kyle den gjennom rommet.

Kastet fire forbannelser og et ondt øye mot Talkmore.

Sovnet igjen.

Marerittet inneholdt seig grøt, en ropende Nala og Talkmore ansatte med store vekkerklokker.

Pokker ta dem.

Ny kiming i telefonen.

Øyne på vid vegg, klistret mot klokken... halv ni! Den var halv ni!

Konstanterte at seig grøt var borte og jeg kunne fritt bevege bena igjen.

Snublet bort mot telefonen, og fikk rykket den opp akkurat tidsnok til å høre summetonen.

Nummervisning... telefonen har nummervisning.

Det var veterinær.

Det var den samme veterinæren jeg skulle ringe i dag rundt lunsjtider.

Hvorfor ringer hun nå?

På gulvet, like ved føttene mine satt en bitteliten Nala og strakte ett nysgjerrig lite hode frem mot meg.

Jeg så ned mot henne og smilte.

Visste at uansett -dommedagsmelding, eller ikke, så ville Nala alltid være med meg.

Den lille Nala, den litt eldre Nala, den voksne Nala og den Nala som de siste årene var

blitt markant stivere i leddene, men som fortsatt var samme elskelige katten hun alltid har vært.

Mobilen ringte... veterinær igjen...

Jeg kjente floken stramme seg rundt hjertet som fortsatt lå altfor langt nede.

Hjernen stod fast i seig grøt og jeg aksepterte det uunngåelige.

Plukket opp røret, munntørrheten reduserte et friskt hallo til et stille hei...

"Hei dette er Dr.Hansen fra Pettvett. Vi har nå lagt Nala i en lett narkose og scannet hals og nese.

Vi fant og fjernet ett langt gress strå.

Nala er på vei til å våkne og dere kan hente henne når dere har tid."

Hjertet og hjerne stoppet opp igjen.

Noe som hadde skjedd så ofte det siste døgnet at jeg klarte meg fint uten aktivitet fra den siden.

Først da jeg fant henne liggende slapt i sofaen, deretter da de første blodprøve resultatene forelå,

ved gjennomgangen av røntgenbildene, Talkmores vennlige påminnelse...

joda, sjokkene hadde haglet, men nå var det over.

Nå kunne jeg puste ut og si til meg selv at Nala ville komme hjem igjen.

Og bli her... lenge!

Nala er ved godt mot og i uendelig mye bedre stand enn hun var i går.

Hun spiser, drikker og tok ormekuren under høylydte protester.

Jeg er fullstendig klar over at den dagen vil komme der all min frykt blir realitet.

Jeg er bare så uendelig glad for at det ikke var i dag....