|
Dagens to kattunger er både navn og hjemløs. De holder til i Ytre Arna sentrum, og er av den sorten vi med kjærlig stemme omtaler som "spyttere". Altså den sorten som ser på deg med angst i blikket mens de desperat håper at du vil gå rett forbi dem der de ligger i skjul bak det de kaller matfat, og som vi mer siviliserte kaller bosspann.
|
Dag 1 går ikke inn i historien som ett av mine stolteste øyeblikk. Faktisk er den skoleeksempelet på hvordan ting ikke skal gjøres. Og suksessraten ble deretter. For det første. Får man beskjed om at en gjeng hjemløse kattunger er observert klokken ni om kvelden, så møter man ikke opp halv elleve!
|
|
Og det var da jeg så den lille katterumpen som i stor hast forsvant rundt hjørnet. Så hva gjør man da? Når man vet at det nedi mørket befinner seg et ukjent antall kattunger som trenger hjelp, minst fire av monstrene fra grøsserne du leste i ungdommen, den skumle klovnen fra Stephen Kings "It"... |
Men dengang ei. Den lille knerten gikk rundt en enebærbusk... alle versene... den hoppet og spratt, fanget et løv som kom flagrende forbi, var bak fellen, på siden av fellen, på den andre siden av fellen, alle andre steder enn foran den den åpne døren.
|
|
Etter dette gikk det ikke lange tiden før en bitteliten svart skygge kom tutlende ned trappen. Sliten, motløs, så bitteliten, så hjelpeløs og så fryktelig sulten. Kveldens matjakt hadde ikke gitt noe resultat. |
Ytre Arna (Dag 5) Føles som dag 77...
Men faktum var at det var kaldt, og kaldere ble det for hver time som sneglet seg forbi uten mer action enn et par mennesker som gikk forbi nede på stien, kastet et par blikk om mot meg før de hastet hjem til middagsbordet for å diskutere fenomenet med den snåle dama som sitter til pynt oppi skråningen bak forsamlingshuset. |
| Ytre Arna (Dag 6) -Del 1- Hull 4! Og det var da jeg fikk øye på det. Hull 4! Og en skål! Kan dette bety at noen i Ytre Arna vet noe jeg ikke vet? At noen faktisk har satt ut en skål med ett eller annet oppi fordi de har sett at det er kattunger der inne?
|
Først på listen stod Orions floker. Og dem var det mange av. Oppe bak ørene, nedover på brystet, bak på ryggen... og under halen! Under halen floker er alltid de verste. For mens de andre pelsknutene "bare" er pels... |
|
Dag 8 ble Inger Johanne og Charlottes dag... (Dyrebeskyttelsen avd Bergen og Hordaland) Det gikk som det måtte gå. De lusket rundt hjørnene der ute, ropte sikkert sukkersøtt ut i buskaset, lokket og lurte slik bare disse to kan... |
