|
Så var reisen endelig over for lille DottiLotti... Hun var den første som kom inn hit og den siste som dro... av Os gjengen riktignok. Men selv om savnet er stort og huset forunderlig stille nå i morgentimene, så har jeg denne indre forståelsen av at dette var til det beste.
Nå i etterkant er det lett å si at jeg kunne vært mer agressiv i annonseringen av Dotti. Når jeg tenker meg om så tror jeg ikke hun fikk sitt øyeblikk i rampelyset hverken på finn.no eller Zett. Hun fikk en liten notis på Annes hjemmeside og dett var dett liksom.
Og det var ikke fordi jeg ikke brydde meg om henne... Det var fordi jeg inderst inne hadde denne følelsen av at jeg ventet på noe... Det var som om jeg visste at noen der ute allerede hadde valgt Dotti, og at vedkommende ville ta kontakt på ett eller annet tidspunkt.
Og det er selvfølgelig lett å være etterpå-synsk... Sjansen er mye større for at man spår riktig...
Min spådom og alle mine håp, drømmer og ønsker for Dotti ble presentert i en mail bare ett par dager etter julaften, og uten at jeg skal sitere hele brevet fra a til å, så limer jeg inn den delen som i stor grad fortalte meg at det var dette jeg hadde ventet på... at dette var brevet fra Dottis nye mamma.
"Jeg leste om de tusen bildene du tok av DottiLotti i håp om at ett av dem skulle bli det drømmebildet. Jeg syns hun har vært like nydelig på alle bildene. Vel er hun over det mest troskyldige kattungestadiet, men hva gjør vel det. Hun trenger da et trygt liv hun også! Selvsagt burde jeg ha kommet på banen før, men jeg var så sikker på at en så nydelig pus ville bli omplassert i nabolaget før jeg rakk å kjøpe togbillett. Når hun nå fortsatt ikke har fått et permanent hjem, gjør jeg et forsøk."
Jeg kan denne delen utenat. Har lest den om igjen og om igjen fra den dagen det kom og frem til i dag. Og jeg får fortsatt klump i halsen og tårer i øynene. For når man først er blitt glad i en katt, og den katten til stadighet blir vraket til fordel for kattunger, andre katter og menneskers totale mangel på evne til å se hva som faktisk betyr noe når alt kommer til alt, ja da blir man litt gretten.
Når man så møter "det eneste mennesket i verden" som ser det samme som deg, så er det som om himmelens porter åpner seg og horisontens svarte skyer blir farget rosa over natten. Alt blir så trivelig, så greit... og det kan på mange måter sammenlignes med en litt vellykket fyllekule. Ingen grunn til bekymring. Nå løser vi verdensproblemene dere!
Dottis nye mamma kom fra Oslo. Ens ærend for å hente hjem denne nådegaven av en katt. For ja... Dotti er en nådegave. Skal man først ha en katt, så finnes det ingen bedre enn henne. Hun appellerer til alle dine gode sider, til all din morskjærlighet, til hele ditt beskytterinstinkt...
Og her har jeg lyst til å påpeke, understreke og virkelig gni det inn: Dotti er én av en million! Hun er den beste katten i verden og det finnes ikke én kattunge som kan måle seg med henne. Med andre ord burde hun vært førstevalget for veldig mange av dem som ønsket seg en katt med alle Dottis kvaliteter, men som av ukjente grunner valgte henne bort til fordel for ett eller annet lite krapyl med skarpe tenner og klør.
Men jeg er ikke bitter. Jeg er ikke bitter fordi Dotti til syvende og sist fikk ett hjem jeg så langt bare har trodd eksisterte i vakre eventyr fra fordums tid. Hun fikk ikke bare ett godt hjem... Hun fikk ett fantastisk hjem hos en fantastisk dame som innehar alle de kvalitetene jeg ser etter i ett menneske.
Ett menneske som har all min tiltro, tillit og en helt spesiell evne til å elske en litt sliten, litt forunderlig men på alle måter fantastisk katt.
Så til deg Dotti som nå har fått navnet Simone, så vil jeg si lykke til videre på ferden. Gjennom tunge dager og tunge netter så beholdt du troen på at livet hadde noe godt i vente for deg. Du beholdt tilliten til mennesker. Og du har nå fått din belønning. Du fant ditt lille himmelrike her på jorden.
Og til deg Kari vil jeg si: Tusen takk for at du deler mitt syn på henne. For at du ga henne ett navn som oser eleganse og som mer enn noe annet viser at du faktisk verdsetter henne som noe mer enn en forpjusket, forkommen, oversett og glemt liten katt.
|
