|
Cockerklipp del 1 Jeg har effilert, og uansett hvor utrolig skummelt ordet i seg selv høres ut, så viste det seg å være en ganske harmløs opplevelse.
Når sant skal sies så var det ikke første gang, men det var første gang med en effileringssaks som faktisk var i stand til å effilere noe annet enn gnagsår på tommelen min. Men det skulle egentlig bare mangle med tanke på at forskjellen på saks nr 1 og saks nr 2 var omtrent 550 kroner. Saks nummer én var altså billigutgaven og selve klippeprossessen minnet litt om å klippe hamptau med en av disse kjipe barnehagesaksene...
De som er laget utelukkende av plast og som inspirere alle barn under 7 år til å rive papiret istedenfor å gå i gang med den langtekkelige oppgaven det er å klippe arket.
Har disse saksene noe misjon egentlig? Eller er de -i likhet med fisherprice telefonene- bare nok en irriterende barneleke?
De aller fleste treåringer fra min generasjon mottok på ett eller annet tidspunkt en av disse stupide telefonene, og akkurat like mange av oss ble sønderknust da vi fant ut at det faktisk ikke lot seg gjøre å ringe mormor eller farmor eller til kongen for å si at du gjerne vil bli prinsesse ved neste valg. Kan vi ikke en gang for alle slutte å lure barna. Tellerskrittene er så billig i våre dager... Hvorfor kan vi ikke bare gi dem en velfungerende telefon slik at de kan ringe mormor, oldemor eller paven de dagene der de har mye på hjertet og du allerede er sliten langt inn i øregangen fordi du har svart på tusen telefoner fra folk som mener du trenger både lodd, ett par tre leksikon og en ny teleleverandør. Eller enda bedre... viderekoble selger til barnets telefon... Det hadde virkelig vært no' det!
Men tilbake til effileringen. Effileringssaks er den samme redskapen som sender hjertet sidelengs opp i halsen når frisøren trer den helt inn til hodebunnen og øyensynlig klippper helt ukontrollert.
Men faktum er at disse saksene... uansett hvor skrekkinngytende de virker... bare klipper sånn ca hvert tyvende hårstrå. Med mindre du velger billigmodellen... Den klipper først ingenting og når du så retter litt på den for å få ett bedre tak, og så klipper den alt. Ikke festlig i det hele tatt!
Men det er slikt som skjer når man velger "billig" utgaven. I den grad man kan kalle en 150 kroners saks billig. Rent personlig så tror jeg ikke jeg har eid en saks i denne prisklassen før. Alle mine sakser, og jeg har mange av dem fordi Johnny til stadighet impulskjøper hele sett på Europris... 20 kroner for ett sett... Og da får man ikke bare én saks, men derimot fem, der én eller kanskje to av dem kan brukes til klipping, mens de tre andre sikkert kan brukes som nøtteknekkere dersom man bare legger godviljen til.
Men utstyr til dyr koster. Og skal man ha velfungerende utstyr så koster det enda mer. Så etter et par relativt mislykkede runder med effileringssaks nummer én, begynte det så smått å gå opp for meg at jeg ikke hadde gjort det varpet jeg i utgangspunktet trodde jeg hadde gjort.
Og med verst tenkelig utgangspunkt gikk jeg med bøyd hode tilbake til dyrebutikken. Dyrebutikk shopping er én ting når man vet hva man skal ha og noe helt annet når man må be butikkpersonalet om hjelp.
Jeg er ikke helt sikker på hvordan det går til, men i det du sier: "Kan du hjelpe meg litt," så begynner pengene å rulle ut av lommeboken. Det er liksom ikke måte på hvor mangelfullt ditt dyrehold har vært frem til det øyeblikket. "Hva for noe??? Har du virkelig ikke antibakterielle innleggsark i kattekassen, eller hundeposer med sitronduft, eller batteridreven flåttfjerner?" I mitt tilfelle hadde jeg altså ikke Oster Golden A5 som er deluxe utgaven av hårklippemaskiner. Faktisk er den så eksklusiv at man for 2395 kroner bare får selve motoren... bladene selges seperat i bittesmå høytidelige forpakninger... til 495 kroner stykket!
Og selvfølgelig hadde jeg heller ikke den etterhvert så mye omtalte effileringssaksen. Den som var utrolig rosa, merket med Sollingen og hadde en prislapp som fikk Johnny til å rave baklengs inn i reolen med katteleker. "Hva mener du med at den koster 700 kroner? Da får man hunden med på kjøpet, ikke sant?" Det er dessverre etterhvert blitt relativt klart at selger vet at nådestøtet bør hamres inn omtrent midtveis i Johnnys hjerteinfarkt. "Har du klippemaskin?" fortsatte han ufortrødent. "Tillat meg å demonstrere..." Jeg skulle virkelig ønske jeg hadde selgers overtalelseskunster. Det var her snakk om den samme klippemaskinen jeg har hatt på ønskelisten i over tre månder... og som jeg til støtt og stadighet har påpekt at kunne vært veldig "grei å ha"... To minutter tok det! To minutter og så var Johnny helt overbevist om at denne maskinen var det eneste som manglet i livet hans. Og det til tross for at hundenes pelspleie i sin helhet ligger innunder mitt ansvarsområde og at det derfor er større sjanse for at jeg vinner i lotto enn at Johnny noensinne vil komme til å bruke Oster!
Med diverse rabatter, prosenter og andre frynsegoder fratrukket landet vi på 3000 kroner. Og med Oster samt Sollingen i posen gikk jeg hjem for å finlese Trimbeskrivning för engelsk cocker spaniel...
|
