Julebakst

Sippemusikk, kokende egg og den spede begynnelse på kakebaksten.

Klokken kvart på fem -nattestid naturligvis- en helt kurant tid å starte kakebaksten.

Naturligvis støter man på ett og annet problem underveis... som at hjernen går i dvale,

demensen sender hukommelsen skrikende inn i ett svart hull og du ikke for ditt bare liv kan huske

om egget du nettopp dumpet oppi bakebollen var nummer 3 eller 7 i rekken.

Selvfølgelig var det heller ikke noe genitrekk å lage tre kakedeiger samtidig.

Det blir som å sjonglere fire baller mens du prøver å lukeparkere bilen i  naboens postkasse.

Sikt 2 1/2 kg hvetemel og 1 kg myknet smør i eggedosisen sa oppskriften.

Det vil si, kokeboken var riktignok litt mer beskjeden i mengdemålet,

men ganget med 24 utgjorde det i følge mine kalkulasjoner 2 1/2 kg.

Noe som skulle holde til rundt 3400 pepperkaker og ett pepperkakehus

omtrent på størrelse med Nasjonalgalleriet.

Eneste problemet var at ingen av mine panner, bløtkakelokk og andre kreative

bakebolle innretninger inneholdt eggedosis.

Og smøret? Smøret hadde jeg allerede smeltet sammen med sirup og sukker.

Etter flere mislykkete forsøk på å sparke de små grå i gang bar det tilbake til

Den lille utgaven av Den Store Norske Kokeboken.

Eggedosisen viste seg å tilhøre en kreativ variant av hverdagsvafler.

En oppskrift man bare henter frem når man venter kongelige gjester.

Den tar tre ganger så lang tid å lage, inneholder bare dyre ingredienser som

gull, safran og tuppen av ett neshorn, og vaflene bør naturligvis serveres avkjølt på sølvfat.

Kokeboken ja...

En bok som inneholder alt du trenger å vite om baking og nå også

matrester nok til å holde ett middels stort etegilde for 30 personer.

Side 330 -pepperkakehus- har antageligvis vært brukt som serviett ved flere anledninger.

I tillegg har jeg øyensynlig sølt noe etsende greier på den, for flere av ordene

er erstattet av hull og tolkningen av denne blir derfor litt som når forskere finner deler av en stentavle

og gjetter seg til hva som stod på de bitene som mangler.

"Huleboeren forlot hulen, løftet klubben og.... (manglende bit)"

Så tolker arkeologen det dithen at huleboeren var en voldelig mann som nettopp klasket

ihjel sin nabo, slepte den sørgende enken hjem til hulen der hun kunne bake syv sorter, vaske

lendekleder og på alle måter ta seg av huleboer'n og hans -fordi biten manglet- løselig antatt

144 barn.

Jøss så flink vil er til å tro det verste...

På den andre siden av fjellet sitter en annen gruppe arkeologer og fyller inn de manglende

bitene i sin beretning... "Det som mest sannsynlig var en alien smadret den store steinen i stumper

og stykker..." Noe som peker mot at også våre utenomjordiske venner har sans for harmoni

og symmetri i omgivelsene. Steinen var plassert i front av huleåpningen og det er derfor

grunn til å tro at både Alien, Aliens barn, kone og øvrige familie gjentatte ganger har slått

tærene mot denne...

Tøm hvetemelet i den smeltede massen...

Det gikk naturligvis greit å røre inn det første kiloet. Rene tomatsuppen...

Røreredskapen fløt fritt rundt i bakebollen og rett før jeg slengte oppi ett kilo til

lurte jeg på om jeg ikke med fordel kunne brukt en visp til denne jobben.

Kilo nummer to var naturligvis ikke like lettrørt.

Det var motbakke hele veien og etter tredje sveiven var husets siste tresleiv

redusert til opptenningsved.

To av tre kakedeiger var unnagjort og det eneste som gjenstod var Berlinerkransene.

Berlinerkranser er noe herk...

Gni ut 8 hardkokte eggeplommer, bland i 8 rå eggeplommer og visp til eggedosis.

Dobbelsjekket oppskriften for å være helt sikker på at jeg faktisk hadde lest

ordet eggedosis.

Hev 8 egg i en panne med vann, Mariah Carey i cd spilleren, hentet tresleiven ut av vedkassen

og holdt konsert for Holly Hamster.

Først radbrekket jeg et par tre sanger der jeg i all hovedsak bare kan refrenget.

Deretter tok jeg en avsluttende piruett som kuliminerte i Marcos bakben og sendte

ham klynkende ut av kjøkkenet.

Så var det stakkars Marco, trøst, klem og skal aldri gjøre det mer...

Fantasiene om å lage verdens flotteste pepperkakehus stod i fokus

og eggene i pannen seilte bokstavelig sin egen sjø.

Pepperkakehus med rette vinkler, lysekrone i marsipan og nybakt juletre med bringebærdrops,

drømte jeg mens pannen på komfyren glødet i rødt og kjøkkenet lå innhyllet i en

koselig atmosfære av damp og røyk.

Jøss så fort tiden flyr når man er mester arkitekt og i full gang med å vri seg inn på designertoppen...

Så for meg hvordan nyhetsoppleser'n med gråtkvalt stemme fortalte at det sannelig var på tide

med ett åttende underverk her i verden...

En røykvarsler med sine meningers mot ristet meg ut av livaktige drømmer

om heder, berømmelse og pengepremier i milliardklassen.

Fikk demontert eggene, konstanterte at jeg i år som i fjor satt igjen med en haug kokte eggehviter uten nytteverdi...

Så til dere som i sin tid skrev denne boken:

"Hva er det egentlig meningen at man skal gjøre med disse eggehvitene?"

Grisen for eksempel utnyttes til det fulle.

Dyrebutikkene selger griseører, grisehaler, grisestrupe, syltelabber,

grisens unevnelige organ kamuflert under kreative titler

og det som er til overs blir solgt i kjøttdisken som svineknok.

Mangel på søvn gjør noe eget med tankegangen...

Heldigvis for meg skal berlinerkrans deig stå kaldt en stund før man gir seg i kast med

den nærmeste håpløse oppgaven det er å trille nesten rent hvetemel ut i fingertykke pølser.

Og mens deigen stod til avkjøling lå jeg under dynen og drømte søte drømmer om ett pepperkakehus

som enda bare var fantasi, men som i løpet av de neste dagene skulle bli en beinhard realitet...

Neste oppdatering: Pepperkakehuset