Hvor er pappa?

Som jeg har skrevet til det kjedsommelige og forbi ble jeg tatt litt på sengen

da to av hunnkaninene mine fikk unger for ett par uker siden.

Jeg var på ingen som helst måte forberedt og den kanskje største frustrasjonen

har vært å ikke vite hvem faren er.

Jeg har lent meg mot mange og litt snodige teorier... og rettet beskyldende

pekefingre i så og si alle retninger...

På ett punkt fikk til og med Anne skylden. Ikke Anne i seg selv riktignok, men Annes

kjempehareveddere. De som i voksen alder veier 12,4 kilo og som helt sikkert

klarer å sprinte fra Os til Trengereid og så tilbake til Os på én og samme natt.

Denne halvt sinnsyke teorien baserte jeg ene og alene på størrelse.

Annes kaniner -er mye i likhet med den ene kaninungen (Plump)- en del større enn gjennomsnittet.

Nå må det riktignok nevnes at kjempeharevedderne er vesentlig slankere enn Plump,

de har lengre ører, mer eleganse og en medfødt evne til å hoppe.

(Jeg tok meg den frihet å låne ett av Annes bilder)

(Gjør også oppmerksom på at Anne har 5 (?) av disse fabelaktige kaninene

til omplassering. Gå til www.omplasseringvest.com og klikk på linken Smådyr til Omplassering)

Merknad til Anne: Smådyr??? Er du helt sikker?:-)

Etter litt vurdering frem og tilbake la jeg imidlertid denne vrangforestillingen på hyllen,

og gikk over til å beskylde nabokaninen. Denne teorien fungerte helt fint inntil noen påpekte

at naboens kanin var en hunkanin som selv hadde hatt fire kaninunger i fjor sommer...

Ikke mye hjelp å hente der med andre ord...

Etter dette la jeg skylden på påskeharen, en forbipasserende hund, ett ekorn og fire rotter som ble

observert rundt huset tidligere i år...

Men så... i dag... da jeg mellom to regnbyer bestemte meg for å "lufte" kaninungene

gikk det opp for meg at det er noe genetisk galt med dem...

En oppførsel jeg vanligvis bare ser hos én av de andre kaninene mine:

Salmonella!!!

Det er som om han innbiller seg at Gud ga ham fire ben slik at han har to i reserve hvis noe skulle skje.

Ser vi noe likhet her???

Nå ble riktignok Salmonella kastrert i vinter. Av en veterinær som i alle fall tilsynelatende visste

hva hun drev med... Men jeg kunne ikke annet enn å stille meg selv spørsmålet:

Var hun edru? Var hun kanskje litt premenstruell og halvpsykotisk, litt uttafor eller rett og

slett ikke ved sine fulle fem?

De fleste av oss har tross alt sånne dager... Små øyeblikk der vi legger øksen i kjøleskapet og hvitosten

i oppvaskemaskinen... Fornøyelige stunder der vi prøver å smøre skiven med stekespaden

eller sprayer håret med duftfrisker...

Jeg vet i alle fall at jeg har mange av disse dagene... og at vi derfor skal være

fryktelig glad for at jeg ikke er veterinær.

Ser for meg at jeg lett kunne komme til å kappe stoltheten av avlshunden Fido når han

egentlig bare skulle ha en enkel vaksine...

Eller starte komplisert hjernekirurgi på en katt som var inne til flåttfjerning...

Når jeg tenker meg om ser jeg for meg at min karriere som veterinær ville blitt en full katastrofe,

og sikkert også relativt kortvarig...

Veterinæren som kastrerte Salmonella hadde derimot en lang og strålende karriere bak seg,

og det var derfor ingen egentlig grunn til å tro at hun hadde sovnet under inngrepet.

Og Salmonella i seg selv ser ganske kastrert ut... Han har stoltheten i behold, men kronjuvelene mangler

liksom...

Nå har riktignok tanken på en tredje, bortgjemt testikkel slått meg.

Medisinske abnormaliteter oppstår hele tiden, så hvorfor ikke?

Men så var det dette med plassering. Salmonella har meg bekjent ikke gått sammen med akkurat

disse to hunnene. Salmonella gikk med Ella, Ballett og Mozarella.

Balltus gikk med Bella og Sjokella.

Og Balltus er ikke kjent for å stå på to. Faktisk er Balltus mer tilhenger av å ligge lett henslengt

der han måtte finne det for godt...

Alle disse tankene gikk gjennom hodet mitt når jeg stod der og så mine utrolig søte

små kaninbarn vakle rundt på to ustøe ben.

Etter 20 minutters beundring og spekulasjoner besluttet jeg å ta ut mamma også.

Regnet med at også hun følte for å strekke litt på kroppen etter å ha tilbragt flere

regnfulle dager i bur...

Og hva ser jeg?

Denne atferden er ikke genetisk... Den er smittsom!

Så spørsmålet består: