Konfirmasjon

(Forenklet utgave av invitasjonen.

I praksis var den på kreativt vis brettet rundt seg selv på måter som knapt nok lar seg forklare,

langt mindre utføre:-)

Konfirmasjonen er over og i den anledning vil jeg sende en varm tanke til alle dere

som ennå ikke har stått natt til konfirmasjonsdagen og lurt på hvorfor det er en duk for lite...

eller hvorfor bordløperen som var seks meter i forrige uke nå ikke er mer enn fire...

(Sangheftet ble designet i henhold til konfirmantens eget fargevalg)

Det er selvfølgelig også fristende å si: Haha... jeg har gjort min plikt og kan nå rusle rundt i finværet

mens jeg nyter synet av desperate konfirmantmødre som løper i fast rute mellom

TilBords, Glassmagasinet, Bokhandlere, osv...

Jeg har etterhvert lært meg å lese antall gjenstående dager til konfirmasjonen i øyne og oppførsel.

To-uker-igjen-mamma har all verdens tid, hun stolper avgårde på høye hæler mens hun studerer servietter,

serviettringer og perler på tråd med ett trent øye.

Ikke riktige nyansen, ikke riktig utforming, ikke riktig...

En-uke-igjen mamma går i joggesko, holder ett tempo som sier "effektivitet",

men bruker bare ti sekunder på å konstantere at nyansen var feil, duken for kort

og at serviett ringene som er på supertilbud er altfor små til formålet.

Butikkdama som ikke skal ha konfirmasjon har all verdens tid

og går i gang med en langtrukken demonstrasjon som viser at serviettene faktisk

får plass dersom man bruker litt tid og energi. "Bare snurr den godt sammen her i enden og så trer du den inn her,

så drar du her samtidig som du skubber, trykker og klemmer i andre enden...

Oops... der røk den gitt... Helt sikkert feilvare fra fabrikkens side.

Servietten altså... ikke serviettringen! Og så henter hun frem en ny serviett og går i gang med fornyet pågangsmot. 

Etter fem nye minutter med vri, trykk, dra og klem ser servietten ut som noe katten har lekt med,

og det eneste som hindrer den i å falle helt fra hverandre er det faktum at den

målbevisste butikkdama omsider har klart å tre serviettringen rundt den.

"Sånn," sier hun som om det bare var teknikken det kom an på.

Hadde en-uke-igjen-mamma vært en to-uker-igjen-mamma er det ikke

utenkelig at hun ville endt opp med å kjøpe ringene fordi hun ville følt at

butikkdamas engagement i saken fortjente en belønning.

Men når man har én uke igjen til konfirmasjonen så sier det seg selv at man ikke kan sette av tre dager

til å tre servietter inn i serviettringene.

Og butikkdama må ha tenkt akkurat det samme for bare tre timer senere

var akkurat den samme sjokkselgeren med akkurat de samme serviettringene merket med lysmansjetter.

Jeg derimot fikk utrolig nok ikke panikk og jeg har i etterkant spurt meg selv

om dette skyldes ren dumhet eller om det var fordi

jeg klarte å overbevise meg selv om at jeg hadde kontroll fra begynnelse til slutt.

Litt hjalp det å tenke på en av mammas hyppig brukte læresetninger:

Du kan ikke gjøre noe bedre enn ditt beste. Det hjalp...

"Jeg gjorde mitt beste," sa jeg da forsøket på å superlime dorullholderen fast til veggen gikk omtrent

så galt som det kunne gå.

Dorullholderen hadde nemlig ingen planer om å la seg superlime til veggen

og resultatet ble i det store og hele en katastrofe. Limen rant, dorullholderen falt i gulvet

og jeg -som i øyeblikket hadde ett av mine mindre glupe øyeblikk-

gjorde det genitrekket det er å prøve å stoppe limstrømmen med hendene.

Så stod jeg der, med lillefingeren superlimt fast til ringfingeren mens jeg lurte på

om jeg skulle ta meg bryet med å fortelle gjestene hvorfor dorullholderen var limt fast i baderomsgulvet,

eller om jeg rett og slett bare skulle stole på at de klarte å tenke seg til det på egen hånd.

"Jeg gjorde mitt beste," sa jeg også da jeg så smått begynte å innse at det ikke var

fysisk mulig å fjerne absolutt alle dyrehår fra ett hus som rommer fem katter og tre hunder,

og da jeg ikke fikk tak i riktige blomster, servietter eller telysestaker.

Jeg gjorde angivelig også mitt beste da jeg var på Ikea og kjøpte duftlys i alle farger

og duft varianter og fylte huset med en merkelig blandingsodør av

eple, pære, jordbær, ananas, vanilje, appelsiner og sitron...

Og til dere som lurer på om pære faktisk har en egen lukt, så vil jeg bare si at:

Ja, i følge Ikea så har pære absolutt en egen lukt og hvis man blander den med

øvrige ingredienser i en fruktsalat så er den akkurat sterk nok til å overdøve lukten av våt hund.

Men jeg skal ikke klage... vi var heldig med været.

Solskinn og høye dagtemperaturer gjorde sitt til at jeg fikk luftet ut den verste myrlukten,

og hindret også tilførsel av ny.

Hundene, som jeg allerede tidlig om morgenen konfirmasjonsdagen

stengte ute på terrassen oppførte seg eksemplarisk.

Ingen bjeffing, syting eller uautorisert røyting. For midt i det hele var det dette som bekymret meg mest...

At de skulle ta helt av... ule høylydt, hoppe over gjerdet og komme settende til bedehuset

for å røyte helt ukontrollert på både klokker, prest, kappelan og konfirmanter...

Men det gikk så bra som det kunne gå, og hadde det ikke vært for at flere av

gjestene faktisk fant det påkrevd å klatre over gjerdet og inn i det som for dagen hadde fått tittelen hundegården,

så er det sannelig ikke sikkert at det hadde blitt den dressmassakren det faktisk ble.

Maten kom i tide, bordene var dekket og jeg som bare hadde fått tre timers søvn natten i forveien

var i ett grenseland mellom virkelighet og dyp søvn.

Alt var enten hysterisk morsomt eller utrolig sentimentalt, men jeg stod på og gjorde det jeg mente var mitt beste...

Og noe bedre enn det kunne jeg ikke gjøre.

Jeg er naturligvis glad det er over, men det legger en liten demper på lykkerusen

at det nå foran meg på bordet ligger en brosjyre som sier: Konfirmant 2008. Informasjon fra den Norske Kirke.

For jeg har altså ikke en gang fått ut takkekortene fra denne konfirmasjonen

før jeg får en påminnelse om at den neste er i emning.

Men jeg har all verdens tid til det er tre dager igjen, og det er først da jeg får det virkelig travelt.

Men nå? Nå skal jeg nyte sommeren, kose meg med det som er igjen av Tirils valpetid

og sette utrolig pris på at Johnny har tilbudt seg å ta Silje samt Siljes venner med på Ablegøyer på bursdagen hennes...