Strømbrudd

Det er ingenting som sier "sjansen til å lære litt om lys og skygge" på samme måte

som ett godt gammeldags strømbrudd.

Med pc'n satt ut av spill må man nemlig ty til papir, penn og en hånd som kaster underlige

skygger over papiret uavhengig av hvor man plasserer restene etter fjorårets julelys.

For når strømmen går klokken 05.00 nattestid er valgmulighetene for hva man kan

og ikke kan gjøre litt redusert.

Det er uetisk helt på grensen til grovt overtramp å vekke ungene mens du med stemme som oser av lykke roper:

Nå skal vi spille ludo, grille pølser over røde stearinlys og sitte tett tett inntil akvariet i ett håp om å generere

nok varme til å tine frossenfisken som padler rundt med munnen på vid vegg og buken i været.

Den første timen av strømbruddet gikk med til en gjennomgang av alt jeg ikke kan gjøre.

Første punkt på programmet var klesvasken.

Selv om vaskemaskinen hadde kommet med nødagregat i form av sveiv

eller løpehjul til hamster så er det lite trolig at jeg hadde fått vasket

mer enn to truser og en sokk før strømmen var tilbake.

Naturligvis måtte tankene innom våre forfedre som ville sett på vaskemaskinen som ett djevelens redskap,

og som i ren protest ville fortsatt å slepe stakk, mamelukker

og andre moteplagg til elven selv etter at rørlegger var ferdig med monteringen -tre uker senere enn avtalt naturligvis-

Jeg ville ikke vært meg hvis jeg ikke hadde vurdert å ta med meg klesvasken bort i fossen 

bare for å prøve hvordan det er å se 14 par nyinnkjøpte sokker rase i høy hastighet ut i vannet,

runde svingen og bli borte ett sted i Osterøyfjorden.

Så hadde jeg stått igjen med elvebredden på anklene og en klase billige Rema1000 sokker i hånden

mens jeg lurte på hvorfor det alltid er de beste som forsvinner først.

Telefonen var en annen ting jeg ikke kunne bruke.

Dagens telefoner i motsetning til de gode gamle grå med sveiveskive og rør som måtte holdes oppe med

to hender krever nemlig strøm for å generere summetone.

Utrolig hvor mange mennesker man kommer på at man skulle ringt...

Jeg kunne ringt til Mette... sagt: "Hei, strømmen er borte her... Hva gjør du på?" Det ville hun sikkert blitt glad for.

Jeg kunne ringt Anne, for sant og si så har jeg aldri fått testet ut om Anne sprudler i telefonen nattestid.

Eller hva med Eldrid? Ros-Mari? Helge? En intetanende nabo? Siv?...

eller kanskje Heidi som jeg så langt bare har hatt gleden av å brevveksle med.

Nå er hun riktignok bosatt i Sverige for øyeblikket, har nyåpnet café og sikkert mer enn nok å gjøre, men likevel...

Etter å ha skummet meg gjennom telefonboken kunne jeg ringt Janne som mye i likhet med meg er morgenmenneske .

Hun ville sikkert møtt meg med det smilet jeg så desperat trengte etter å ha spadd

en haug morgengretne mennesker på bena.

Det pussige er at mens jeg satt der og grunnet over alle tingene jeg ikke kunne gjøre

så innså jeg at vindusvask faktisk var både påkrevd og gjennomførbart.

En viss risiko er det naturligvis forbundet med å henge ut vinduet i stummende mørke

mens du balanserer nalen i ene hånden, bøtten i den andre og det går opp for deg at dette er en slags

dejavu fra den gangen du syklet melkeruten fra Skumperud på heia

og i ett anfall av ungdommelig overmot fant det for godt å slippe taket i styret...

Se ma a a a a mm aaa... u u u ten he e e e nder.

Min mor, forutseende som alltid var allerede begynt å slå nummeret til ambulansetjenesten...

slik tok nemlig tid på GGG telefonene. Speed dial og hurtigtaster må ha fortonet seg som en drøm for henne.

Men da noen omsider tok seg bryet med å finne opp disse var barndomstiden over,

sykkelen var erstattet av høyhælte sko

og hastigheten redusert fra full rulle til en gå-sakte aksjon helt blottet for futt og fart.

Dessuten er det langtfra sikkert at hun ville latt seg imponere av dagens Ip telefoner.

Ikke bare krever de strøm for å virke, de krever også daglig vedlikehold av

mennesker som mye i likhet med rørlegger'n bare jobber hver tredje uke...

Hun ville drevet Telenor fra vettet med sine endeløse henvendelser.

"Hvordan kan det være forventet at jeg skal betale hele abbonementsavgiften

når telefonen vitterlig bare har virket 3 av måndens 31 dager..."  

Telenor på sin side hadde beklaget høylydt...

Først i form av: "Beklager og dette skal vi få en ordning på...

" Deretter i form av: "Hvem pokker var det som installerte telefon hos denne dama"

Så hadde de prøvd å selge henne til Tele2 som naturligvis ville tatt i mot henne med åpne armer

før de to uker senere brukte reklamasjonsretten for å bli kvitt henne igjen.

Om ikke annet så ville teorien hennes om at alt var så mye bedre i gamle dager omsider fått ett holdepunkt.

Tilbake til vinduene, balansering av nal og en tyngdekraft som alltid virker mot sin hensikt.

Det var altså en grunn til at jeg innså at vinduene trengte en vask.

Med Trengereid innhyllet i totalt mørke, to stearinlys som eneste lyskilde

og lommelyktens batterier trygt plassert i en eller annen fjernkontroll

så skulle det teknisk sett ikke være mulig å avgjøre om vindusvask var påkrevd eller ikke...

"Foræderiske gatelys," tenkte jeg uten å dra den tanken hakket videre og frem til målet...

Faktisk gikk det nærmere 20 minutter fra jeg startet planleggingen av operasjon rene vinduer

til jeg innså at gatelysene mye i likhet med lysene på kjøkkenet, gangen og badet nå lyste med full styrke.

Deretter gikk det to minutter før jeg tenkte på å sjekke sikringsskapet

og ytterligere 20 sekunder til pc'ens muntre brumming runget gjennom huset.

Alt var tilbake til det normale. Vinduene så fortsatt ut som om noen hadde vasket dem med myrvann,

klesvasken raget oppover veggene som en slags lystig parodi på det skjeve tårn i Piza,

klokken var 8, telefonen virket og trangen til å ringe rundt for å fortelle at strømmen var gått forsvant i det fjerne.